Yngre ledere utfordrer det etablerte – belønnes med sentrale roller

10. desember 2020Skrevet av: BackerSkeie

Delingsøkonomi og innovativ teknologi har vist seg å være effektive våpen når den yngre generasjonen av entreprenører og ledere utfordrer, med mål om å modernisere det satte i norsk næringsliv.

– Den helhetlige teknologiske forståelsen er det mange som besitter, men der den virkelig store etterspørselen ligger er blant de som kan overføre denne forståelsen til operative handlinger, sier rådgiver i BackerSkeie, Mats Herman Hjelmtvedt.

De seneste årene har en tydelig trend vokst frem i norsk næringsliv, og i verden for øvrig: Fremtidsrettede og nyskapende start-ups og scale-ups med delingsøkonomi som plattform, utfordrer etablerte aktører i stadig flere bransjer til å tenke nytt for å tilpasse seg den hurtige teknologiske utviklingen.

Delingsøkonomien utfordrer tradisjonelle forretningsmodeller, og skaper nye markeder og bransjer ved å ta i bruk den nyeste teknologien på kreative og innovative måter. Et fellestrekk for majoriteten av disse selskapene er at de drives fremover av unge og ambisiøse ledertalenter med et målrettet ønske om å modernisere hvordan vi kjøper, selger og handler varer og tjenester.

– Det er ikke overraskende at det er den yngre generasjonen som driver veksten i delingsøkonomi. Vi har vokst opp i en digital verden. Vi er vant til å bruke teknologien og sosiale medier, og vi kjenner unge menneskers ønsker og behov fordi vi deler dem, sier Hjelmtvedt.

Delingsøkonomi er riktignok ikke et nytt konsept, men det er først de seneste årene virksomheter med denne plattformen for alvor har slått seg opp og frem som ledende aktører innen en rekke markeder.

En plattform i kraftig vekst

I moderne sammenheng brukes begrepet “delingsøkonomi” om konsepter og virksomheter som kobler aktører sammen gjennom digitale, og ofte helautomatiserte, løsninger, der motivasjonen er lavere transaksjonskostnader, bedre utnyttelse av ressurser og raskere teknologisk utvikling.

– Dette er dynamiske og fleksible selskaper som tilpasser seg omgivelsene, og endrer forretningsmodell etter markedsbehov. Dagens teknologi har gitt disse aktørene større omfang og rekkevidde, og gjort denne typen økonomi svært kostnadseffektiv, poengterer Hjelmtvedt.

I dag er delingsøkonomien i kraftig vekst på verdensbasis. Driveren bak den veksten er den enorme teknologiske utviklingen vi ser rundt oss i alle deler av samfunnet, samt bedre tilgang og utnyttelse av store mengder data.

Selv om den fremdeles er relativt liten i norsk sammenheng ser vi nå at stadig flere selskaper etableres, og at en rekke plattformer er i vekst. Virksomheter som Nabobil, Kruser og Hygglo er allerede velkjente konsepter.

Bransjebautaer etterspør teknisk kompetanse

Når unge ledere i små selskaper tør å satse stort, muliggjør nye markeder og innoverer i tradisjonelle bransjer, tvinger de også de etablerte aktørene til å tilpasse seg den nye hverdagen.

– For å ta opp konkurransen med fremadstormende konkurrenter kreves en helt annerledes sammensetning i lederhierarkiet, og som en konsekvens av dette ser vi nå at flere norske bransjebautaer, på tvers av bransjer, etterspør teknologisk kompetanse, forklarer Hjelmtvedt.

Dette åpner opp for at flere yngre ledere blir betrodd med sentrale roller i store bedrifter. Europeisk forskning viser at ledere i det digitale landskapet tenderer til å være yngre mennesker med høyere utdannelse enn referansepopulasjonen. Om man ser på de største plattformene innen delingsøkonomi i Norge er ledernes gjennomsnittlige alder ca. 36 år.

– Yngre kandidater er ofte mer teknisk kompetente. De har fått utdanningstilbud innen relevant kompetanse mye tidligere, de har relevant erfaring, god kjennskap til markedet og er flinkere til å tenke radikal innovasjon. Samtidig er viljen til å prøve og feile generelt litt større. Det ligger litt mer i deres natur, kommenterer Hjelmtvedt.

Han påpeker at det først og fremst er operativ kompetanse de store selskapene higer etter.

– Den helhetlige teknologiske forståelsen er det mange som besitter, men der den virkelig store etterspørselen ligger er blant de som kan overføre denne forståelsen til operative handlinger. Med andre ord de som kan sitte hands-on og utvikle dette.

Mange om beinet

Den største utfordringen med å finne de beste unge ledertalentene med den rette kompetansen er at det er relativt få kandidater, og svært mange om beinet.

– BackerSkeie har i flere år jobbet med selskaper som ønsker å styrke sin teknologiske kompetanse og erfaring. Ofte vet ikke selskapet hvor de finner denne kompetansen, da den som oftest ligger utenfor deres vante nettverk. Og har man først identifisert de beste talentene ser vi at konkurransen om dem er skyhøy, uavhengig av bransje, erfarer Hjelmtvedt.

BackerSkeie finner de unge ledertalentene

BackerSkeie har over 15 års erfaring med å bistå bedrifter i å finne, evaluere og ansette de beste lederne for deres behov. Vi har opparbeidet oss et omfattende nettverk også blant yngre generasjoner, og har hjulpet flere bedrifter med å finne ledere med teknologisk kompetanse.

Ved hjelp av et vårt nettverk, gjennomprøvde analytiske prosesser, solide verktøy og detaljert innsikt i markedet rundt yngre talenter kan BackerSkeie kartlegge kompetanse, evaluere potensial og finne den beste kandidaten for selskaper på tvers av sektorer og bransjer.

Lederinnsikt

Se alle artikler

– Du må omfavne generativ AI

Generativ kunstig intelligens har fanget interessen til mange i norsk næringsliv, men konserndirektør for data og teknologi i Schibsted og styreleder i NorwAI, Sven Størmer Thaulow, bekymrer seg for selskapenes evne til å implementere teknologien på en god måte.

Hva er riktig lønnsnivå i ledelsen?

Hva er konkurransedyktig lønn for konsernsjef og direktører? Det spørsmålet diskuteres i disse dager i styrer og kompensasjonsutvalg. BackerSkeie kan bistå med de relevante datapunktene.

Regulering av kjønnsbalanse i styrerommet – et juridisk perspektiv

Innen 2024 er omme, må over 6.500 av landets selskaper ha sikret en balansert kjønnssammensetning i sitt styre. Partner og advokat Caterina Håland Gaeta i SANDS opplever at de fleste er positive til det nye kravet – og at det er både tydelig og ambisiøst. Konsekvensen av å ikke etterleve kravet til 40% kjønnsbalanse i styret per 31.12 kan være betydelig.