“I løpet av mine 16 år i kraftbransjen har jeg aldri opplevd noe i nærheten av den interessen og det engasjementet vi ser nå. Aldri før har så mange ment så mye om hvordan vi skal drive vår virksomhet.”
Da Agder Energi og Glitre Energi innledet samtalene om en mulig fusjon i 2020, var motivasjonen å bygge en mer slagkraftig organisasjon som kunne ta en tydeligere posisjon innen fornybarsektoren og ren energi.
En av de viktigste driverne for å etablere Norges tredje største kraftprodusent, og landets største helintegrerte kraftkonsern, var risikoen for å bli stående igjen på perrongen når andre store aktører tok sats mot en grønnere fremtid.
– Bransjen var i kraftig endring. Klimakrisen hadde gitt kraftselskapene en mye tydeligere rolle i samfunnet og konkurransen om kompetanse, kunder og effektivitet var økende. Vi så også en mye større bransjeglidning, der nye aktører fra oljenæringen og finansbransjen engasjerte seg og investerte stort innen bærekraft og ren energi, forklarer Steffen Syvertsen, konsernsjef i det nyetablerte kraftselskapet Å Energi.
Få kunne likevel forutse hvor store endringer vi faktisk ville gå gjennom i løpet av de tre årene det tok å få på plass fusjonen, og hvor mange uventede utfordringer partene måtte løse på veien mot målet.
– Må ha satt rekord i livestream av kommunestyrer
Syvertsen betegner konsolideringen av de to kraftselskapene som en av de mest komplekse fusjonene som noen gang er gjennomført på norsk jord.
– Direkte og indirekte har 48 kommunestyrer behandlet denne fusjonen to ganger. I tillegg har staten vært involvert, og vi har måttet jobbe sammen med selskapenes ledelse, ansatte og omverdenen vår i tre lange år for å få det til. Det har vært mange oppturer og mange nedturer, og vi har måtte snu mange nei til ja på veien, utdyper han.
– Alt vi har gjort har blitt lagt frem i kommunestyrer. Jeg tror jeg må ha satt rekord i å se på livestream fra kommunestyrer de siste årene. Man kan si mye om politikere, men jeg er imponert over tiden de legger ned for å behandle saker i kommunene.
Foruten det uunngåelige byråkratiet – samt testing, kartlegging og intervjuer av om lag 400 kandidater for å fylle 131 lederstillinger på fire ulike nivåer – har også en rekke eksterne faktorer skapt store utfordringer underveis i prosessen.
Da arbeidet startet i 2020 var norske strømpriser på sitt laveste. Da fusjonen ble endelig besluttet i desember i fjor var prisene høyere enn noen gang tidligere.
– Mens vi jobbet med denne fusjonen skjedde det en endring ulikt noe annet vi har sett i bransjen tidligere. Det var en påkjenning, men heldigvis tok vi tak i de vanskeligste sakene tidlig i prosessen. Det er nok en av de viktigste grunnene til at vi til slutt fikk gjennomført fusjonen, presiserer Syvertsen.
Står i en kritisk situasjon
Syvertsen understreker at vi, som samfunn, nå står i en kritisk situasjon. På lang sikt må vi naturligvis finne en bærekraftig løsning på den overhengende klimakrisen, men på kort sikt må vi først og fremst løse situasjonen med høye strømpriser – som har hatt en kraftig påvirkning på både privatpersoner og bedrifter.
– Det startet med olje og gass, og har blitt forsterket betraktelig av pandemien og Russlands krig i Ukraina. Det har påvirket bransjens rammevilkår, i form av høyere skatter og et strengere kontrollregime. Det har også skapt en intens energipolitisk debatt, og utløst en prosess, både i Norge og i EU, som skal se på selve designet av energimarkedet, oppsummerer han.
– Og ikke minst har det gitt liv til store spørsmål knyttet til forsyningssikkerhet. Vi har gått fra en situasjon der vi måtte løse klimakrisen sammen, til at vi nå ikke vet om vi kan stole på landene rundt oss. Selv her i Norge, hvor vi drives av 90% vannkraft, er vi bekymret for om vi greier å produsere nok.
Å Energis konsernsjef viser samtidig til at det er nettopp kraftforsyning og infrastruktur Putin har fokusert sine angrep mot under invasjonen av Ukraina.
– Vi er på mange måter en beredskapsorganisasjon, og må alltid være forberedt på det ingen tror kan skje. Vi er vant med å sette beredskap når det er storm eller flom, men nå må vi også tilpasse oss den nye virkeligheten vi ser rundt oss. Utenom utbyggingen av fornybar kraft, er det en av de viktigste sakene på vårt bord, forteller han.
– Aldri før har så mange ment så mye
Ifølge Syvertsen er det en åpenbar løsning på våre kortsiktige kraftutfordringer:
– Mer kraft og mer nett. Enkelt og greit mer av alt, raskere, konkluderer han.
– Problemet er at alle ønsker mer og billigere kraft, men ingen vil ha utbygging av kraftnettet. Vi har alle sett de voldsomme reaksjonene mot vindkraft, og nå øker også skepsisen mot havvind. Samtidig skjer det lite for å tilpasse rammevilkårene, og resultatet er at det blir vanskeligere å bygge fornybar infrastruktur.
Syvertsen mener kraftbransjen står overfor en betydelig omdømmeutfordring, som følge av høye strømpriser og det faktum at utbygging av kraft krever inngrep i naturen.
– I løpet av mine 16 år i kraftbransjen har jeg aldri opplevd noe i nærheten av den interessen og det engasjementet vi ser nå. Aldri før har så mange ment så mye om hvordan vi skal drive vår virksomhet. Jeg kan knapt gå ut av døra uten å få spørsmål rettet mot meg.
Håper på bedre samarbeid og flere partnerskap
Der det er interesse finnes det også muligheter, i det minste for de selskapene som evner å tilpasse seg et marked, og en omverden, som er mer krevende enn noen gang tidligere. Syvertsen tror nøkkelen til å lykkes er et mye sterkere samarbeid mellom organisasjoner, selskaper og myndigheter.
– Mens vi har jobbet med å håndtere både energikrise og forsyningssikkerhet, har myndighetene gjort det de kunne for å hente inn vårt overskudd, slik at de har kunnet finansiere strømstøtte. Det tror jeg har vært det rette å gjøre, men resultatet er at vi ikke har jobbet sammen for å finne løsninger og insentiver for utbygging av fornybar energi, forklarer han. Det håper jeg vi kan endre nå.
Han tror også flere av de mindre aktørene vil se etter strategiske muligheter for å bygge størrelse, og etablere solide partnerskap med større aktører som Å Energi.
– Vi ønsker å være en tilrettelegger for store, nye finansielle aktører som ønsker å investere i fornybar energi. Slike investeringer er avhengig av mye av den kompetansen vi besitter. Vi kan tilby vår kraft til andre aktører, og dermed sørge for mer fornybar energi og ny grønn industri. Det har vi sett fungere andre steder, blant annet i Nord-Sverige og i Finland, sier han.
Hard kamp om kompetanse og talenter
For å oppfylle disse ambisjoner kreves riktignok store fagmiljøer, og Syvertsen påpeker at økende konkurranse om kompetanse og talenter er nok en utfordring Å Energi, og lignende aktører i bransjen, må løse på en god måte.
– Grunnet vårt eierskap kan ikke vi tilby samme lønnsbetingelser som en privat aktør. Det vi kan tilby er et sterkt fagmiljø, et godt sted å være for å utvikle seg og en mulighet til å være med på å omstille samfunnet vi lever mot en grønn og fornybar fremtid. Det motiverer mange, og gjør at vi fremdeles kan få tak i de nødvendige talentene, avslutter han.
Partner i BackerSkeie, Knut Ole Tande understreker Syvertsens poeng rundt at det er hard kamp om kompetanse og talenter.
– På generelt grunnlag opplever nå «alle» et økende behov for å få den riktige kompetanse inn i nøkkelposisjoner. Vi opplever at energisektoren er en av de bransjene som opplever størst press, men vi ser også at bransjen er veldig attraktiv for de beste talentene. Det å kunne bidra til en omstilling av samfunnet i en mer grønn og fornybar retning, er noe stadig flere kandidater opplever som veldig attraktivt å kunne bidra til, forklarer Tande.
– Gjennom vårt arbeid som rådgivere i forbindelse med sammensetning av konsernledelse og ledernivået under i fusjonen mellom Agder Energi og Glitre Energi, var faktorene kvalifikasjon, kontinuitet, fornyelse, mangfold og legitimitet viktig å ta hensyn til. Dette mener vi skaper et svært godt grunnlag for å lykkes med fusjonen. Gjennom prosessen har vi også fått stor innsikt i viktigheten av å være en betydelig aktør i dette markedet. Dette er noe som vil styrke muligheten for Å Energi i å få tak i de rette kandidatene i fremtiden, avslutter Tande.
