Topplederfrokost: «Økonomien etter pandemien»

17. november 2020Skrevet av: BackerSkeie

BackerSkeie inviterte nylig til digital topplederfrokost med tema: Økonomien etter pandemien – den nye hverdagen. Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, samt Partner i Arctic Securities og leder av det regjeringsoppnevnte utvalget «Norge mot 2025», Jon Gunnar Pedersen kom med sine forventninger og råd til politikere og næringslivsledere for økonomien etter pandemien.

– Vi vil nok se enda tydeligere kamp om de gode hodene. Det blir som Michael Bloomberg sa: «Det er flere penger på jakt etter de gode hodene, enn gode hoder på jakt etter penger», sa Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen.

Sekulær stagnasjon

Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen beskrev tilstanden vi nå har for å være en såkalt sekulær stagnasjon, der det grunnleggende problem er at man ikke får opp nok etterspørsel til å holde økonomien vedlike.

Andreassen mente diskusjonen med å kjøre med underskudd, slik som eksempelvis USA gjør går jo ut på hvor lenge kan dette gå?

– Foreløpig er det ingen tegn til at det holder på å skjære seg, men man skal følge med på dollarkursen. Vi har tidligere både på 70-tallet og 90-tallet sett en tillitssvekkelse av dollaren, sa Andreassen videre.

Han mente Covid-19 sørget for å fremskynde den sekulære stagnasjonen vi nå ser og viste til at land som Hellas og Italia ha samme BNP nå som på 90-tallet.

– Vi ser nå at statsfinansielle underskudd øker i eurolandene, selv med negative lånerenter. Det viktige for politikerne fremover nå er å sikre at vi har en vekst som er høyere enn renten. Da må vi ha en ekspansiv finanspolitikk, forklarte Andreassen.

Covid-19-endringer har kommet for å bli

Andreassen mente videre at covid-19-relaterte endringer i samfunnet i stor grad var kommet for å bli. – Flere sektorer vil bli påvirket fremover. Det er naturlig å tenke seg at digitale løsninger, oppgraderinger i hjemmet og såkalte «staycations» ikke kun er et covid-19-fenomen, men at utviklingen bare er fremskyndet og vil holde seg også etter covid-19. Samtidig vil nok cruisetrafikk og forretningsreiser ha vanskeligheter med å komme tilbake til samme nivå som før covid-19, mente Andreassen.

Eikas sjefsøkonom mente videre at vi nok de siste årene hadde hatt for høye vekstforhåpninger og at mange hadde bygd for mye kapasitet og at flere de kommende årene ville måtte ta nedskrivninger som følger av dette.

– I Norge kan man nesten si at konferanseutsatt sektor har tatt over for konkurranseutsatt sektor i næringslivet. Det er et hav av folk som jobber med konferanser og events i både hotellbransjen og kulturbransjen, de står nå ledig, eksemplifiserte han.

Andreassen håpte politikerne ville sikre nok penger inn i økonomien fremover.

– Vi bør ta oss råd til å bruke 30 milliarder nå, på å sikre at de som har det vondt og vanskelig unngår å komme i et skikkelig uføre. Når jeg sier dette får jeg høre at vi tar fra fremtidige generasjoner. Da jeg jobbet i oljefondet rundt tusenårsskiftet var oljefondet på 200 milliarder, i dag er det på nesten 11 000 milliarder. Da pleier jeg å svare «Det får da være måte på hvor mye poden skal arve», fortalte Andreassen.

Næringslivets utfordring

Andreassen viste til sine kommentarer om overkapasitet, og mente den store utfordringen for næringslivet fremover ville være å skille mellom de gode og de dårlige prosjektene.

– Det er veldig lett å la seg rive med når rentene er nær 0, mente Andreassen, som rådet næringslivslederne til å gjøre gode og grundige vurderinger av sine investeringsprosjekter.

– En annen konsekvens er at vi nok vil se enda tydeligere kamp om de gode hodene. Det blir som Michael Bloomberg sa; «Det er flere penger på jakt etter de gode hodene, enn gode hoder på jakt etter penger.», avsluttet Andreassen som gir ut boken «Den store rentebølgen» i disse dager.

Historiske endringer

Partner i Arctic Securities og leder av det regjeringsoppnevnte utvalget «Norge mot 2025», Jon Gunnar Pedersen mente vår generasjon var blant de 5-6 første generasjonene som opplevde slike raske endringer i vår hverdag.

– Flertallet av de som har levd før oss har levd i en verden akkurat slik besteforeldrene deres vokste opp og levde i. Det vi nå nettopp har bak oss er det største brå omslaget i internasjonal økonomi noensinne, forklarte Pedersen.

Pedersen mente vi fortsatt ville se ustabilitet fremover.

– Selv om pandemien har rammet hele verden og alle land, vil vi nok se at de økonomiske konsekvensene videre vil bli ulike og ramme landene på ulike tidspunkter, i takt med smitteutviklingen, mente Pedersen.

Covid-19-økonomien

Også Pedersen mente i likhet med Andreassen at covid-19 ville påvirke økonomien i lang tid fremover.

– Vi vet ikke hvor lenge vi må leve med covid-19, men det er sannsynlig at den vil påvirke økonomien vår i hele 2021 og potensielt et stykke inn i 2022. Forhåpentligvis vil utslagene og tilpasningene gradvis bli mindre etter hvert som vi er i gang med vaksinasjon, spådde Pedersen.

Pedersen mente uansett at det ville ta flere år før vi kunne få økonomien tilbake på samme vekstkurve som før covid-19.

– Vi må også generelt sett forvente en lavere avkastning på investeringene våre fremover, mente han.

– Vi vil nok kunne se at enkelte av de sektorene som nå er hardest rammet også vil få en sterk vekst når vaksinen kommer. Likevel vil nok mange strukturer endre seg permanent. Det er naturlig å tenke seg at pengebruken vil gå opp når vaksinen kommer, men pengene vil nok bli brukt på en mer moderne måte, forklarte Pedersen, og viste til hjemlevering og netthandel som eksempler på mer permanente strukturendringer.

Fremtidig arbeidskraft – vår viktigste verdi

– Det er ikke oljefondet som er den store delen av nasjonalformuen. Om lag ¾ av nasjonalformuen vår er nåverdien av arbeidskraften vår. Vår viktigste oppgave er å ta vare på, utvikle og styrke denne. Enhver tapt arbeidstime vil være tapt for alltid, sa Pedersen.

– Det betyr at vi må få flere i arbeid, vi må få flere delvis uføre ut i noe arbeid, vi må hjelpe de unge til å ta riktig skolevalg, vi må sikre at alle kommer tidlig nok inn i arbeidslivet og sørge for at vi er produktive når vi er på jobb, mente Pedersen videre.

Han mente også at pendling og arbeidsreiser var et element vi burde ha fokus på fremover.

– Vi bør bruke mindre tid på arbeidsreiser og pendling. Ikke bare reiser mellom byer, men også eksempelvis reiser til ulike møter innad i byene. Hvis en ansatt bruker 45 minutter hver arbeidsdag på reising, er dette fire arbeidsuker i året, forklarte Pedersen avslutningsvis.

 

Om BackerSkeie

BackerSkeie Executive Search er et ledende selskap i Norge innen Executive Search med lang erfaring fra rekruttering av fremragende ledere og styremedlemmer til norske og internasjonale selskaper. Ta kontakt med en av våre erfarne rådgivere for en samtale om hvordan vi kan hjelpe deg.

Ansvarlig rådgiver

employee_img

Knut Ole Tande

Managing partner og lead industri

Se flere artikler

Se alle artikler

Toppledelsen må være bevisst på sin rolle

I StrongPoint er det landssjefene som skal skinne. Toppledergruppens viktigste funksjon er å være et verdifullt støtteapparat, som kan koordinere, identifisere og levere på lokale lederes faktiske behov.

Er styret en verdifull drivkraft for selskapet?

Behovet for å evaluere styrets arbeid og rolle kan trigges av en rekke ulike faktorer. For å sikre et velfungerende styre, som evner å lede selskapet mot deres definerte mål, må man våge å belyse forbedringsområder og potensielt underliggende konflikter. Da Ellen Seip tok over som styreleder i Vinmonopolet opplevde hun et behov for å gjøre en grundig og profesjonell evaluering av styret.

Slik blir du en effektiv leder for ansatte med hjemmekontor

Administrerende direktør i IBM Norge, Hans-Henrik Merckoll, tror det digitale kvantespranget det norske næringslivet har tatt i koronaperioden vil markere et varig skifte i hvordan både ledere og ansatte jobber.