Regulering av kjønnsbalanse i styrerommet – et juridisk perspektiv

4. mars 2024Skrevet av: BackerSkeie

Innen 2024 er omme, må over 6.500 av landets selskaper ha sikret en balansert kjønnssammensetning i sitt styre. Partner og advokat Caterina Håland Gaeta i SANDS opplever at de fleste er positive til det nye kravet – og at det er både tydelig og ambisiøst. Konsekvensen av å ikke etterleve kravet til 40% kjønnsbalanse i styret per 31.12 kan være betydelig.

– Formålet med denne loven er å utnytte mangfoldet vi har i samfunnet. Da er det naturlig å begynne med de store og mellomstore bedriftene, der man har styrer som virkelig har gode diskusjoner. Kort oppsummert er det tre forhold eiere, styreledere og nominasjonskomiteer må forstå på kort sikt;

  1. Reglene er krystallklare og uten rom for tolkning
  2. Kravene må tilfredsstilles for å være vedtaksdyktig
  3. Tiden er svært knapp for de som omfattes allerede i år

Samtidig må nye styrekandidater sette seg svært godt inn i ansvaret et styreverv bærer med seg, samt være trygge på at styreforsikringen er fullt ut dekkende.

Krystallklare regler

Håland Gaeta betegner loven som ambisiøs, men hun mener samtidig at det nye regelverket bør være enkelt for selskapene å forholde seg til.

– Jeg opplever reglene som krystallklare. I stedet for å bruke prosenter er det skrevet direkte i loven at dersom man for eksempel er tre eller fire i styret, kan maks to personer være av samme kjønn. Dermed er det ingen rom for tolkning, påpeker hun.

– Det samme gjelder bruken av drifts- og finansinntekter som terskel for hvem loven omfatter. Jeg har vanskelig for å se hva som skulle vært uklart.

Grensen på 100 millioner i samlede drifts- og finansinntekter betyr at over 6.500 selskaper blir omfattet av lovgivningen allerede i år.

– Jeg tror lovgiverne ønsker å sende et sterkt signal om at det er et behov for å korte ned tiden det tar å få flere kvinner inn i landets styrer. Hvis de hadde ønsket en mildere innføring hadde de nok satt terskelen betydelig høyere enn 100 millioner. Nå må mange snu seg rundt, og selv for øvrige selskaper er det en relativt kort overgangsperiode på fire år. Da vil loven omfatte mange flere.

Må tilfredsstille kravene for å være vedtaksdyktig

Et viktig poeng som har blitt viet litt lite fokus i annonseringen av det nye lovverket, er hvordan dette vil håndheves – og hvilke konsekvenser det vil gi for selskaper som ikke tilfredsstiller kravet.

– Ved opprettelse av et nytt foretak vil ikke selskapet bli registrert dersom styret ikke er lovlig sammensatt. Det samme gjelder endring av styret og godkjennelse av ny styresammensetning, forklarer Håland Gaeta.

Hun bemerker at det pr. dags dato ikke finnes noe automatisk system hos Brønnøysund som kan fange opp ulovlige sammensetninger i eksisterende styrer, men at det vil utløse en manuell prosess dersom Brønnøysund får tips, eller når selskaper sender inn endringsmeldinger.

– Selskaper som ikke oppfyller kravene om styresammensetning kan bli tvangsoppløst, på samme måte som hvis man mangler revisor. Et styre som ikke respekterer kjønnssammensetningen er heller ikke lovlig sammensatt, fastslår advokaten.

Dersom styret ikke er lovlig, betyr dette i ytterste konsekvens at alle avtaler de har inngått er ugyldige?

– Et styre som ikke er lovlig sammensatt kan ikke representere selskapet utad, og har ikke myndighet til å fatte vedtak. En eventuell tredjepart er likevel ikke pliktig til å sjekke styresammensetningen hos en partner eller leverandør, og en godtroende tredjepart er vernet. Avtaler vil derfor ikke nødvendigvis være ugyldige, men internt i selskapet vil ikke styret være vedtaksdyktig, forklarer Håland Gaeta.

– Har kortere tid på seg enn man tror

De nye kravene innføres trinnvis over en periode på fire år, og vil etterhvert omfatte en stor andel av landets selskaper. I første omgang er det selskaper med samlede drifts- og finansinntekter på over 100 millioner kroner som må tilfredsstille det nye regelverket innen 31. desember i år.

Debatten om kjønnskvotering og kjønnssammensetning i norske styrerom har rast i en årrekke. Allerede for 20 år siden ble krav om 40% kvinneandel i styret innført for offentlige foretak og private allmennaksjeselskap (ASA), og siden har det pågått en polarisert diskusjon om hvorvidt krav om kjønnsbalanse i styret er et reelt behov.

– Det er mange som mener vi ikke trenger innkvotering, fordi stadig flere kvinner nå har den rette kompetansen og selskapene derfor vil forstå nytteverdien på egen hånd. Jeg tror også at samfunnet uansett ville beveget seg i den retningen, men utviklingen vi har sett etter innføringen av kvinneandel i ASA og offentlige foretak for to tiår siden viser at prosessen tar for lang tid, kommenterer Håland Gaeta.

– Og ønsker man først å få fart på prosessen, kan man like godt gjøre det med skikkelige grep, slik som det vi ser nå.

For selskapene som omfattes av den nye loven allerede i første runde er raske prosesser et nøkkelord i månedene fremover. For at styrene i disse selskapene skal være lovlige og godkjent må kravet om kjønnsbalanse tilfredsstilles innen utgangen av 2024.

– Det er i seg selv en relativt kort frist, men vi må også huske at det er generalforsamlinger som innstiller styret, og ordinær generalforsamling avholdes som regel innen 30. juni. Selv om kravet i utgangspunktet må innfris innen 31. desember, betyr dette at nye styremedlemmer egentlig må være på plass før juli, påpeker Håland Gaeta.

– Med andre ord har mange selskaper kortere tid på seg enn man tror, advarer hun.

Trenger hjelp med å få inn kvinnelige styremedlemmer

SANDS er nå opptatt av å gjøre alle sine kunder og samarbeidspartnere oppmerksomme på lovendringen, og gir mange løpende rådgivning for å sikre at de er compliant i henhold til gjeldende regelverk.

– Jeg opplever at de selskapene jeg kommuniserer med er veldig positive til lovendringen, ser verdien i det og allerede har jobbet for å promotere mangfold i styret en stund. Så jeg er egentlig mer bekymret for de jeg ikke hører fra, sier Håland Gaeta.

– Det er gjennomgående at mange trenger hjelp med å få inn kvinnelige styremedlemmer, og da setter vi dem i kontakt med selskaper som BackerSkeie, fortsetter hun. I tillegg har SANDS et eget nettverksarrangement, “Kvinner i ledelse”, hvor vi setter nåværende og potensielle kvinnelige styremedlemmer i kontakt med hverandre, fortsetter hun.

– Ikke gå ukritisk inn i et styreverv

Hvilke råd vil du gi til personer som nå får muligheten til å få sine første styreverv?

– Det viktigste er å ikke gå ukritisk inn i et hvilket som helst selskap, bare fordi du ønsker et styreverv. Vurder egen kompetanse, hva du kan bidra med og hvor stor risiko som er forbundet med rollen.  Loven krever at du setter deg inn i reglene, men dette er fullt overkommelig på egen hånd. Det finnes heldigvis mange gode åpne kilder for å finne ut mer om selskaper, og det er flere som tilbyr gode sertifiseringskurs for styremedlemmer, svarer Håland Gaeta.

– Jeg anbefaler også å forsikre deg om at selskapet har styreansvarsforsikring, og at polisen er skreddersydd og tilpasset selskapets styre, slik at hele styret og ledelsen, samt alle virksomhetsområder, er dekket. En slik forsikring må dekke alle behov, tilføyer hun avslutningsvis.

Om BackerSkeie

BackerSkeie Executive Search er et ledende selskap i Norge innen Executive Search med lang erfaring fra rekruttering av fremragende ledere og styremedlemmer til norske og internasjonale selskaper. Ta kontakt med en av våre erfarne rådgivere for en samtale om hvordan vi kan hjelpe deg.

 

Ansvarlig rådgiver

Lederinnsikt

Se alle artikler

– Du må omfavne generativ AI

Generativ kunstig intelligens har fanget interessen til mange i norsk næringsliv, men konserndirektør for data og teknologi i Schibsted og styreleder i NorwAI, Sven Størmer Thaulow, bekymrer seg for selskapenes evne til å implementere teknologien på en god måte.

Hva er riktig lønnsnivå i ledelsen?

Hva er konkurransedyktig lønn for konsernsjef og direktører? Det spørsmålet diskuteres i disse dager i styrer og kompensasjonsutvalg. BackerSkeie kan bistå med de relevante datapunktene.

– Det mangler teknologikompetanse i styrer og ledergrupper

Det sa corporate vice president i Microsoft, Bjørn Olstad, på BackerSkeies Topplederfrokost 22. November med tema «AI og ledelse». Et rekordstort publikum med over 250 toppledere og styremedlemmer fikk høre Olstad og professor i teknologiledelse ved OsloMet, Tale Skjølsvik, komme med sine tanker rundt hvordan AI påvirker ledelse og lederrollen.