Hvordan påvirkes styrearbeid av kriser?

1. september 2020Skrevet av: BackerSkeie

Ekstraordinære prøvelser krever et styre som er bevisst på sitt ansvar, agerer proaktivt og som evner å håndtere situasjonen på kort sikt samtidig som de tenker strategi og posisjonering på lang sikt.

Koronakrisen har utfordret norske styrer på en helt annen måte enn noen gang tidligere. Situasjonen vi har vært, og fremdeles er i, krever at styrer operer proaktivt, holder seg oppdaterte, evner å omstille seg raskt basert på ny informasjon og agerer riktig under helt nye rammebetingelser.

– Når du går inn i et styre påtar du deg et ansvar, men også en viss risiko. I krisesituasjoner og krevende perioder blir denne risikoen langt mer eksponert, og da er man avhengige av å ha den rette kompetansen i styret, sier Managing Partner i BackerSkeie, Knut Ole Tande.

Krisen kan bidra til en oppadgående trend

De seneste årene har vi sett en rekke endringer i aksjeloven og andre forskrifter, eksempelvis finansforetaksforskriften, som har bidratt til å tydeligere definere styrets og individuelle styremedlemmers rolle og ansvar.

Styrearbeid blir mer krevende, viktigere og mer verdsatt, og med det har vi også sett endringer i styresammensetning og kvaliteten i arbeidet som gjøres.

– Kvaliteten på styrearbeidet i Norge er på en klart oppadgående trend, og er markant bedre nå enn for 10 eller 20 år siden. Kanskje kan denne krisen gjøre at nivået heves ytterligere. Kravet om kvalitet blir nå enda større, og det mener jeg er viktig, sier partner i BackerSkeie, Jon Erling Tenvik.

Dagens styrer er normalt sett sammensatt av ressurspersoner med ulik erfaring, bredde, bransjekompetanse og forankring. Enhver som går inn i et styre i dag må være bevisst på hva de kan tilføre organisasjonen i form av kompetanse, egenskaper, verdi og eventuelt kapital.

– Vi har sett en tydelig trend blant styrer med suksess de siste to til tre årene, der det legges større vekt på kompletterende kompetanse i styrerommet. Slike styrer vil trolig komme mye bedre ut av denne situasjonen.

Styrets overordnede ansvar i krisetid

Når mange selskaper nå står i en svært sårbar, og fremdeles uoversiktlig, situasjon er godt styrearbeid avgjørende for virksomhetens fremtid.

Det er viktigere enn noen gang at styret evner å være proaktivt, og at det støtter administrasjonen og ledelsen. Samtidig må styret utfordre ledelsen på kortsiktig taktikk og langsiktig strategi ut ifra de nåværende rammebetingelsene.

– Styret har et overordnet ansvar for strategi. Dette er et viktig stikkord nå som mange selskaper må kaste strategien, planene og budsjettet de hadde ved inngangen til året. Da er det styrets oppgave å fastsette nye rammer ut ifra den nåværende situasjonen, i samarbeid med administrasjonen, poengterer Tande.

Styret har også et særskilt ansvar for å sikre at selskapet til enhver tid har en forsvarlig egenkapital og likviditet, og handleplikt ved tap av egenkapital. I krisesituasjoner og krevende perioder må styret involvere seg langt tettere enn normalt og fortløpende vurdere behovet for eventuelle kostnadsreduserende tiltak – eksempelvis permittering av ansatte.

– Styrene skal opp til eksamen

Vi ser ut til å ha nådd den foreløpige koronatoppen, men det betyr på ingen måte at vi er gjennom krisen. Fremdeles anses flere land rundt om i Eruopa som «røde», og vi ser både stigende trender i enkelte land og lokale oppblomstringer her i Norge. Dette vitner om at vi fremdeles har et langt stykke igjen å gå før pandemien kan erklæres å være over.

– Noen få aktører evner å ta opp hansken og utnytte det aktuelle virkelighetsbildet, og disse vil trolig ha en betydelig bedre posisjon når markedet begynner å vokse igjen. Det handler om å analysere situasjonen og identifisere hvordan man skal posisjonere seg etter krisen, ikke bare hvordan man kommer seg gjennom den. Her har styret en svært viktig rolle, mener Tande,

For de selskapene som har kommet seg fint gjennom de siste par månedene kan det tenkes at den største prøvelsen vil komme i tiden fremover, når det uvante blir den nye normalen.

– Styrene skal litt opp til eksamen. Noen vil bestå, og noen vil stryke. Noen må erkjenne at de rett og slett ikke hadde den rette kompetansen for å håndtere krisen på en god måte, og noen vil identifisere behovet for ny og annen type kompetanse. Uansett må styrerommene ta noen erkjennelser innover seg, og reflektere over disse i generalforsamlingen i 2021. For enkelte vil det kanskje også være relevant å gjøre grep allerede nå i høst.

Gode styrer benytter denne anledningen til å løfte den totale kompetansen i styrerommet og gjøre tiltak for å være bedre posisjonert for fremtiden. Dersom styret er trygt nok til å bli utfordret på læring kan det være en god idé å trekke inn en ekstern part for å evaluere styret, dets sammensetning og medlemmenes kompetanse.

Dette åpner opp for å vurdere situasjonen i en større sammenheng, og vil tilføre evalueringen ytterligere merverdi.

 

Om BackerSkeie

BackerSkeie Executive Search er et ledende selskap i Norge innen Executive Search med lang erfaring fra rekruttering av fremragende ledere og styremedlemmer til norske og internasjonale selskaper. Ta kontakt med en av våre erfarne rådgivere for en samtale om hvordan vi kan hjelpe deg.

Ansvarlig rådgiver

Lederinnsikt

Se alle artikler

– Du må omfavne generativ AI

Generativ kunstig intelligens har fanget interessen til mange i norsk næringsliv, men konserndirektør for data og teknologi i Schibsted og styreleder i NorwAI, Sven Størmer Thaulow, bekymrer seg for selskapenes evne til å implementere teknologien på en god måte.

Hva er riktig lønnsnivå i ledelsen?

Hva er konkurransedyktig lønn for konsernsjef og direktører? Det spørsmålet diskuteres i disse dager i styrer og kompensasjonsutvalg. BackerSkeie kan bistå med de relevante datapunktene.

Regulering av kjønnsbalanse i styrerommet – et juridisk perspektiv

Innen 2024 er omme, må over 6.500 av landets selskaper ha sikret en balansert kjønnssammensetning i sitt styre. Partner og advokat Caterina Håland Gaeta i SANDS opplever at de fleste er positive til det nye kravet – og at det er både tydelig og ambisiøst. Konsekvensen av å ikke etterleve kravet til 40% kjønnsbalanse i styret per 31.12 kan være betydelig.