– Jeg har alltid ment at det er enda viktigere å ha kvinner i toppledelsen enn i styret, fordi det er der jobben gjøres i det daglige. Jeg mener det er viktig at kvinner tar topplederposisjoner og derigjennom leder utviklingen av selskapene. Samtidig skaffer de seg relevant erfaring for senere å kunne ta de tunge styrelederoppgavene som frem til nå i stor grad har vært innehatt av menn, Man bør ikke «hoppe av» for tidlig for å satse på en styrekarriere, sier styreleder Siri Hatlen.
Siden lovbestemmelsen om kjønnsrepresentasjon i norske styrer trådte i kraft, først for offentlig sektor i 2004 og deretter for allmennaksjeselskaper i september 2005, har vi sett en solid økning i antallet kvinnelige styremedlemmer i norsk næringsliv. Likevel viser statistikkene at utviklingen ikke har vært på langt nær like positiv hva angår andelen kvinnelige styreledere i Norges 200 største selskaper.
– Det at det er få kvinnelige styreledere i de største privateide selskapene betyr ikke nødvendigvis at vi ikke har fått flere kvinnelige styreledere totalt sett. Det er blant annet ganske mange kvinner som leder styrer i offentlig eide selskaper, og også i mindre AS, understreker Siri Hatlen.
Hatlen har figurert som styremedlem og styreleder i et bredt utvalg av selskaper i løpet av de siste 20 årene, og sitter i dag som styreleder i blant annet børsnoterte Entra ASA, NMBU og Vestre Viken HF. Hun tror det finnes flere forklaringer på hvorfor kvinnelige styreledere fremdeles er underrepresentert i landets aller største selskaper.
– Det stilles andre krav til en styreleder i et stort børsnotert selskap, det er en stor fordel å ha erfaring som toppleder med forretningsmessig ansvar og eksponering mot et styre for å bli valgt til slike verv, sier hun, og legger til:
– Som styreleder har man på vegne av styret hovedansvaret for relasjonen til administrerende direktør. Det er en fordel å ha sittet «på den andre siden», og gjennom det ha en god forståelse for viktigheten av samspillet mellom styre og ledelse, inklusive roller og ansvar.
Stadig flere kvinner i toppleder- og linjelederposisjoner
Det å opparbeide seg denne erfaringen tar tid, og Hatlen tror mangelen på kvinnelige styreledere i landets største selskaper til dels kan forklares med noe så enkelt som en liten tidsforsinkelse. Derfor tar hun også utviklingen i styrerommet med relativt stor ro.
– Om vi ser fem til ti år frem i tid vil denne fordelingen utvilsomt være langt bredere. Vi har så mange dyktige kvinnelige ledere på vei opp nå, og vi ser stadig flere kvinner komme i tunge topplederposisjoner og linjelederposisjoner, sier hun.
Den erfarne styrelederen viser blant annet til konsernsjef i Norsk Hydro, Hilde Merete Aasheim, konsernsjef i DNB, Kjerstin Braathen og Sonja Horn – som hun selv har ansatt som administrerende direktør i Entra ASA. Dette er kvinner hun mener vil være svært attraktive som styreledere når de en gang trekker seg tilbake fra sine operative roller, på lik linje med sine mannlige forgjengere.
– Jeg har alltid ment at det er enda viktigere å ha kvinner i toppledelsen enn i styret, fordi det er der jobben gjøres i det daglige. Jeg mener det er viktig at kvinner tar topplederposisjoner og derigjennom leder utviklingen av selskapene. Samtidig skaffer de seg relevant erfaring for senere å kunne ta de tunge styrelederoppgavene som frem til nå i stor grad har vært innehatt av menn. Man bør ikke «hoppe av» for tidlig for å satse på en styrekarriere.
– Det handler om totalkompetansen du bringer inn i styret
På spørsmål om hvordan kvinner kan bidra til å løfte kompetansen i styrerommet er Hatlen rask med å understreke at man skal være forsiktig med å generalisere.
– Vi er allerede langt forbi det punktet der vi skiller mellom kompetansen til kvinnelige og mannlige styreledere/styremedlemmer. Jeg tenker at det på generelt grunnlag er veldig bra med mangfold, ikke bare når det gjelder kjønn, men også på alder og personer med annen ulik bakgrunn . Til syvende og sist handler det om den samlede erfaring og kompetanse du bringer inn i styret, slår hun fast. Et styre blir ofte best når medlemmene ikke er for like hverandre og evner å bringe inn ulike perspektiver.
Én verdifull erfaring hun likevel har tatt med seg gjennom sine mange år som styreleder er at hun muligens har en litt annen referansebakgrunn når det kommer til å vurdere kvinnelige kandidater til topplederjobber.
– Jeg ser kanskje i noe større grad et potensiale, og kan muligens bidra med et litt bredere perspektiv på hvilke profiler som kan være aktuelle for stillingen og hvem som ut fra en totalvurdering er den best egnede kandidaten. Men det betyr selvsagt ikke at jeg, som kvinnelig styreleder, ville ansatt noen bare fordi hun var kvinne, om jeg ikke mente hun også var best, understreker hun.
Hatlens beste råd: – Vær tålmodig
Som utdannet sivilingeniør med bakgrunn fra offshore har Siri Hatlen god erfaring med å navigere i mannsdominerte farvann. Erfaringen hun opparbeidet seg gjorde henne til en ettertraktet kandidat til både topplederstillinger og styrelederverv.
På veien har hun også gjort seg verdifulle erfaringer og plukket med seg gode råd hun gjerne deler med fremtidens ledere.
– Mitt første råd er å ikke hoppe ut av linjejobben for tidlig for å bli styremedlem på heltid. Da mister du fort relevans i forhold til de tunge vervene, og en jobb i ledelsen kan ofte være viktigere for både selskapets og din personlige utvikling, sier hun.
Hatlen snakker av erfaring. Hun gikk selv ut av linjejobb relativt tidlig i karrieren, og hadde en periode som styreleder og -medlem på heltid, før hun valgte å gå tilbake til operasjonell ledelse.
– Råd nummer to er: Vær tålmodig! Ikke ta et styreverv bare fordi det er et styreverv. Tenk godt gjennom om dette vervet er riktig for deg, og ikke minst om du er riktig for denne virksomheten og dette styret. Kan du gjøre en forskjell? Har du noe å tilføre kollegiet som det ikke allerede har? Hva kan du tilføre virksomheten og dens utfordringer? For å gjøre en god jobb er det viktig å kjenne på om du har den rette erfaringen og kompetansen som gjør at du oppleves som en reell bidragsyter, avslutter hun.
Ser etter tung ledererfaring og styreerfaring
Partner i BackerSkeie, Ann-Kristin Nyrønning mener i likhet med Hatlen at utviklingen med kvinnelige styreledere også vil skyte fart i årene fremover.
– Når vi ser etter nye styreledere til store norske selskaper er det mange ulike kompetanseområder som spiller inn. Likevel er det ofte særlig viktig med tung ledererfaring, gjerne innenfor den aktuelle bransjen, og at man har tidligere styreerfaring. Styreerfaringen bør inkludere verv i større selskaper, og gjerne tidligere styrelederverv i mindre virksomheter, hvis man skal gå inn i tunge styrelederroller, forklarer Nyrønning.
– Vi ser nå helt klart en utvikling der stadig flere kvinner har denne erfaringen, og nå er kvalifisert for flere tyngre styrelederroller. Det er veldig gledelig å se, mener Nyrønning.
Nyrønning mener kanskje særlig at Hatlens modige valg om å gå tilbake i en topplederjobb etter flere år som styreleder på heltid kan være til inspirasjon for fremtidens styreledere.
– I en verden der vi opplever raske endringer blir også kompetanse raskere utdatert. Det å gå tilbake til en topplederrolle etter noen år på heltid i styrerommet, mener jeg helt klart kan være med på å gjøre deg mer aktuell for nye styrelederroller i fremtiden, avslutter Nyrønning.
Om BackerSkeie
BackerSkeie Executive Search er et ledende selskap i Norge innen Executive Search med lang erfaring fra rekruttering av fremragende ledere og styremedlemmer til norske og internasjonale selskaper. Ta kontakt med en av våre erfarne rådgivere for en samtale om hvordan vi kan hjelpe deg.
