Et godt styre skaper store verdier – og bør honoreres deretter

5. januar 2020Skrevet av: BackerSkeie

Vi er inne i en tid der valgkomiteer er fullt opptatt med nominasjonsarbeidet frem mot generalforsamlingene. Det reiser spørsmål om styrehonorar og hvilket nivå det bør legges på.

Hva er så de viktigste tingene å tenke på når eiere og valgkomiteer utformer honorarstrukturen?

Alexander Huun og Jon Erling Tenvik, partnere i BackerSkeie, forteller at styrearbeid har blitt veldig profesjonalisert i mange selskaper. De erfarer at styrene settes sammen med spesifikke krav til kompetanse og med store forventninger til tidsbruk.

– Generell styrekompetanse er fortsatt viktig, men i økende grad etterspørres nå styremedlemmer som i tillegg har spesifikk kompetanse innenfor et område. For eksempel observerer vi økende etterspørsel etter kompetanse innen digitalisering og bærekraft, sier Tenvik.

Nærings- og fiskeridepartementet publiserte 28. juni 2019 en rapport om tidsbruk i forbindelse med styreverv i selskaper notert på Oslo Børs. Rapporten viste at styreledere bruker i snitt rundt 500 timer i året på aktiviteter tilknyttet sitt styreverv, mens styremedlemmer bruker i underkant av 400 timer. Samtidig viser tall fra Norsk styreinstitutt for 2019 at de norske honorarene ligger lavere enn det vi observerer i resten av Skandinavia og mange europeiske land.

– Styrehonorarene har over tid økt noe mer enn den generelle lønnsutviklingen, men ikke i takt med økte krav til kompetanse, tidsbruk og ansvaret en påtar seg. I tillegg spriker honorarene voldsomt fra selskap til selskap uten at dette enkelt kan forklares ut fra bransje eller størrelsen på selskapet, sier Huun.

De poengterer at et godt styre skaper store verdier for et selskap og bør honoreres deretter. De påpeker likevel at et dårlig styre ikke blir bedre av å øke honoraret.

– Poenget er ikke å gjøre styrearbeid vesentlig mer lukrativt, men å bidra til å få de mest egnede kandidatene til viktige tillitsverv. Honorarene må opp for å tiltrekke bedre kompetanse og sikre større innsats i styrene, forklarer Huun.

Grunnhonoraret i norske børsnoterte selskaper

Grunnhonoraret i norske børsnoterte selskaper er som hovedregel et fast, årlig beløp. Tar vi bort de største unntakene ligger nivået for styreleder fra en kvart million kroner til rett over millionen per år. For styremedlemmer ligger tilsvarende tall fra kr 100 000 til kr 600 000. Huun og Tenvik forklarer at oversikten for privateide selskaper er dårligere, men at de observerer at honorarnivåene generelt er lavere enn i tilsvarende børsnoterte selskaper. For statlige selskaper er honorarnivået under det igjen.

– Når valgkomiteer skal bestemme hvilket nivå styrehonoraret skal legges på, bør de se på nivået for styrehonorarer i selskaper av tilsvarende bransje og størrelse. Det er viktig å sette honoraret på riktig nivå for å få de riktige styremedlemmene, sier Tenvik.

De nevner også muligheten for en insentivbasert ordning, der deler av honoraret byttes ut med en tildeling av aksjer i selskapet. Dette er praksis hos et økende antall selskaper, samtidig som det også er de som mener dette er en uheldig utvikling.

Internasjonale styremedlemmer trekker honorarene opp

Styrehonoraret i resten av Skandinavia, deler av Europa og USA ligger på et betydelig høyere nivå enn styrehonoraret i Norge. Selskaper som ønsker internasjonal kompetanse inn i styret må derfor ofte øke honorarnivået. Huun og Tenvik anbefaler selskaper med internasjonale ambisjoner om å få internasjonal kompetanse inn i styret, men påpeker at det kan være krevende å få god verdi ut av det.

Komitéarbeid gir mulighet til å differensiere honorarene

Huun og Tenvik forklarer at det ofte kan være hensiktsmessig å kombinere et fast, årlig beløp med et beløp per komitémøte. Honorar per møte vil kunne kompensere for varierende arbeidsbelastning.

– Det vil for eksempel kunne bli stor arbeidsbelastning i revisjonskomiteen ved en kapitalinnhenting eller børsintroduksjon, sier Huun.

Underbetalte komiteer

Valgkomiteen trekkes av Huun og Tenvik frem som en, til tider, underbetalt komité.

– De fleste medlemmer av en valgkomité er ikke en del av styret og honoraret der. I år hvor det skal skiftes ut styremedlemmer, og særlig hvis det er motstridende interesser blant eiere, kan arbeidet bli betydelig. Selv når eksterne rådgivere benyttes til å evaluere styresammensetning og identifisere kandidater, er det fortsatt en jobb som skal gjøres med å møte de mest aktuelle kandidatene, og avklare og forankre innstillingen hos de største eierne, avslutter Huun og Tenvik.

 

Om BackerSkeie

BackerSkeie Executive Search er et ledende selskap i Norge innen Executive Search med lang erfaring fra rekruttering av fremragende ledere og styremedlemmer til norske og internasjonale selskaper. Ta kontakt med en av våre erfarne rådgivere for en samtale om hvordan vi kan hjelpe deg.

Ansvarlig rådgiver

Jon Erling Tenvik

Partner og lead profesjonelle tjenester

Lederinnsikt

Se alle artikler

– I dag er bredbånd nesten like viktig som vann

Administrerende direktør Trine Strømsnes i Cisco Norge mener teknologi og digitalisering er nøkkelen til en bærekraftig fremtid. Derfor jobber Cisco målrettet for å sørge for at så mange som mulig kan være med inn i den digitale fremtiden.

– Det finnes ingen ESG-næring

Professor Tor W. Andreassen understreker at samtlige bransjer er berørt av bærekraftspørsmål. – Uansett hvor du snur deg vil du møte på ESG-problematikk, og smarte ledere vil se på disse utfordringene som en mulighet for innovasjon, mener han.

– Styret må bygge en organisasjon som takler overgangen fra startfase til milliardbutikk

Unge og ambisiøse selskaper med ESG og bærekraft som kjerneverdier drives gjerne fremover av optimistiske og fremoverlente ledere. Dermed blir styrets rolle å balansere ut disse kreftene, og å fastsette en realistisk strategi.