– Du må omfavne generativ AI

11. april 2024Skrevet av: BackerSkeie

Generativ kunstig intelligens har fanget interessen til mange i norsk næringsliv, men konserndirektør for data og teknologi i Schibsted og styreleder i NorwAI, Sven Størmer Thaulow, bekymrer seg for selskapenes evne til å implementere teknologien på en god måte.

“Selv om mange små og mellomstore bedrifter er nysgjerrige på AI, og problemer de tror det kan løse, ønsker de fleste kun å ha enkeltansatte eller små team som tar i bruk slike verktøy.”

Kunstig intelligens – ofte omtalt som AI (etter engelsk artificial intelligence) – er på ingen måte et nytt fenomen. Begrepet har sine røtter så langt tilbake som på 1950-tallet, og de aller fleste bransjer i norsk næringsliv benytter seg i dag av en eller annen form for kunstig intelligens i ulike prosesser, enten man er klar over det eller ikke.

Likevel vil 2023 trolig bli husket som året da kunstig intelligens – eller rettere sagt én spesifikk type kunstig intelligens – virkelig fant veien inn i bevisstheten vår.

Tjenester som ChatGPT og Bard gjorde generativ AI tilgjengelig for så å si alle, og plutselige populariteten flyttet fokuset på kunstig intelligens ut av nisjemiljøene og inn i norske ledermøter og styrerom.

– Hvis vi ser litt i bakspeilet er vi fremdeles i en veldig tidlig fase av denne typen AI. Vi har brukt andre typer kunstig intelligens siden 2010, men generativ AI er fremdeles nytt for de fleste, sier Sven Størmer Thaulow, konserndirektør for teknologi i Schibsted.

18.231 arbeidstimer spart

Generativ AI er en form for kunstig intelligens som ved hjelp av ulike modeller og datasett kan utvikle og generere nytt innhold. Teknologien kan brukes som et verktøy for å løse komplekse utfordringer, effektivisere eksisterende prosesser, forbedre produktivitet og automatisere kreative oppgaver.

For Schibsted, som eier flere av Norges største mediehus (deriblant VG, Aftenposten og E24), samt populære markedsplasser som Finn.no, har det vært naturlig å ta i bruk denne teknologien i ulike prosesser på tvers av konsernet.

– Særlig på mediesiden har vi jobbet mye med produktivitetsforbedringer for journalistene våre, blant annet i form av automatisk genererte overskrifter, basert på våre egne data og med journalistgenererte titler som læringsmateriale, forklarer Thaulow.

– Vi bruker også AI for å automatisere oppgaven med å transkribere lyd på video, og statistikkene våre viser at dette pr. nå har spart oss 18.231 arbeidstimer siden vi tok i bruk verktøyet.

Har påvirket konsernstrategien

Fremveksten av generativ AI har ikke bare endret hvordan Schibsteds journalister arbeider – det har også hatt en direkte påvirkning på konsernets strategi.

– For tre år siden gjorde vi en øvelse der vi prøvde å avdekke vår egen foresight-funksjon, altså vår evne til å se langt frem og reagere på store scenarier. Tre av scenariene vi så for oss har slått til, og ett av disse er viktigheten av AI. Det var en av de store tech-trendene som vi forsto allerede den gang at vi kom til å måtte gjøre noe mer med, forteller Thaulow.

– Vi må ta beslutninger basert på ressurser og penger, vi må tenke fremspirende med tanke på kjernevirksomheten vår, og om hvordan produktene våre kan endre seg. Det er grunnen til at vi etablerte egne teams, og investerte i utdanning for våre ansatte, før generativ AI blåste opp som det har gjort i år.

Må ansette de som tiltrekker de beste

Tross nye verktøy, nye arbeidsmetoder og nye måter å samhandle på, har ikke Thaulow endret hvordan han leder sine nærmeste.

– I det korte og det lange bildet har dette blitt et område jeg har måttet fokusere mye på selv. Noen av lederne mine lurer nok på hvor jeg har blitt av det siste året, men man må velge noen store steiner å dytte over kanten. Dette har vært en stor stein, både for organisasjonen men også for min egen del. Det har ikke endret måten jeg leder folkene mine på, svarer han bestemt.

– Når det gjelder hva jeg ser etter har dette endret seg. Det har blitt opprettet nye roller som rapporterer til meg, og vi har hentet inn profiler med operativ erfaring med AI og en interesse for å se nye muligheter. Vi har lagt ned en fokusert innsats for å få tak i dyktige folk med tung teknisk kompetanse på området, og disse fungerer som fyrtårn som kan tiltrekke seg andre relevante kandidater.

Utviklet eget AI Enablement-program

Det er kanskje ingen overraskelse at et stort konsern som Schibsted, med sine rundt 1.700 ansatte på teknologi, ligger foran kurven når det kommer til å implementere generativ AI i sine arbeidsprosesser.

– Våre virksomheter er medier og markedsplasser, som begge er områder med gode muligheter og et godt utgangspunkt for å ta i bruk denne typen AI. Likevel er nok mye av det vi har gjort et generisk behov for enhver industri, mener Thaulow.

Han understreker viktigheten av å sette interesse og engasjement for kunstig intelligens i system, tilrettelegge for bruk av AI-verktøy, tilpasse behovet etter selskapets virksomhet og gjøre de ansatte i stand til å forstå og bruke den nye teknologien.

– Hos oss er dette veldig nøye strukturert. Vi har etablert et eget AI Enablement-program, hvor et lite team med veldig dyktige folk har bygget et strukturert opplæringsprogram for alle våre 6.000 ansatte. Hver ansatt kan velge hvordan de ønsker å tilnærme seg kurset basert på sin rolle, og det er ulik dybde og lengde på det faglige man skal gjennom.

Fokuser på AI spesifikt til din virksomhet

Og det er nettopp her Thaulow mener skoen trykker for mange. Selv om interessen for generativ kunstig intelligens utvilsomt er til stede i norsk næringsliv, bekymrer han seg for den generelle evnen til å implementere gode AI-løsninger som er skreddersydd de enkelte selskapenes behov.

– Jeg opplever at interessen er ganske høy, og vi har noen veldig sterke miljøer for bruk av AI i lommer hos store norske konsern, men for de aller fleste er det nok ikke et mål å skape et AI-miljø internt. Selv om mange små og mellomstore bedrifter er nysgjerrige på AI, og problemer de tror det kan løse, ønsker de fleste kun å ha enkeltansatte eller små team som tar i bruk slike verktøy, mener han.

Teknologidirektøren håper at mindre bedrifter ikke holder igjen for å ta i bruk generativ AI, men bedyrer samtidig viktigheten av å tørre å virkelig satse på teknologien dersom man først skal ta den i bruk.

– Du må omfavne generativ AI, og begynne arbeidet med å forberede folkene i organisasjonen til å ta i bruk denne typen verktøy. Som med all ny teknologi vil det oppstå noen problemer og utfordringer på veien, men det å ikke ta i bruk generativ AI nå blir som å droppe datamaskinen til fordel for den gamle skrivemaskinen, sammenligner Thaulow.

– Du blir ikke erstattet av AI

Selv om bruk av AI kan gi nye og spennende muligheter, er det også enkelte bekymringer knyttet til teknologien. Én ting som har fått mye oppmerksomhet i medier og diskusjonsfora, er hvorvidt kunstig intelligens kan gjøre mennesker i ulike roller overflødige.

Thaulow sier de ikke har gjort noen spesifikke undersøkelser om hvorvidt deres ansatte er “redde” for kunstig intelligens, men hans oppfatning av stemningen i Schibsted er at folk er positive til AI. 

– Selvsagt er det noen som tenker at dette ikke er bra, slik er det alltid med nyvinninger. Men vi har lang tradisjon for å omfavne ny teknologi, og det er den toneangivende holdningen også nå, sier han.

For toppledelsen i Schibsted har fokuset vært å tydeliggjøre for alle ansatte hvordan AI er i ferd med å bli en svært viktig del av arbeidshverdagen, både for selskapets del og for hver enkelt ansatt. Derfor oppfordrer de alle til å teste ut alt de kan av ulike AI-verktøy, for å finne ut hva som fungerer for dem og hvordan de kan bruke det i arbeidet sitt.

– Du blir ikke erstattet av AI. Du blir erstattet av en som bruker AI, fastslår Thaulow.

Ansvarlig rådgiver

Lederinnsikt

Se alle artikler

Trine Silje ny partner i BackerSkeie

Trine Silje Nygård begynte 16. april som ny partner i BackerSkeie. Trine Silje har over 20 års erfaring fra ledelse, prosjektledelse, oppbygging av ny virksomhet og ledelsesrådgivning fra Metier, KPMG og Deloitte for klienter i både offentlig og privat sektor. Særlig helsesektoren, prosjektorienterte virksomheter, profesjonelle tjenester og fornybarsektoren har vært fokusområder de senere år.

Hva er riktig lønnsnivå i ledelsen?

Hva er konkurransedyktig lønn for konsernsjef og direktører? Det spørsmålet diskuteres i disse dager i styrer og kompensasjonsutvalg. BackerSkeie kan bistå med de relevante datapunktene.

Regulering av kjønnsbalanse i styrerommet – et juridisk perspektiv

Innen 2024 er omme, må over 6.500 av landets selskaper ha sikret en balansert kjønnssammensetning i sitt styre. Partner og advokat Caterina Håland Gaeta i SANDS opplever at de fleste er positive til det nye kravet – og at det er både tydelig og ambisiøst. Konsekvensen av å ikke etterleve kravet til 40% kjønnsbalanse i styret per 31.12 kan være betydelig.