– Bærekraftstiltak kan ikke bare være luftige visjoner

28. mai 2021Skrevet av: BackerSkeie

ASKO har i løpet av det siste tiåret markert seg som en ledende aktør på klimatiltak og bærekraft i norsk næringsliv. Styreleder Torbjørn Johannson mener nøkkelen til utvikling er å sette konkrete og gjennomførbare mål, med tung forankring i toppledelsen og styret.

Vi har 160 års bedriftshistorie bak oss, men et evighetsperspektiv foran oss. For å realisere våre mål må miljø og klima være på plass, sier styreleder i ASKO, Torbjørn Johannson.

På en ledersamling på Kleivstua i Nordmarka i 2009 reiste en av ASKOs ansatte seg og fremmet utfordringen: “Skal vi bli klimanøytrale?”

Styreleder Torbjørn Johannson innrømmer at de nok ikke ante hva den ansatte faktisk la i dette, eller hvor omfattende det skulle vise seg å bli, da styret og toppledelsen besvarte utfordringen med et rungende “Ja”.

– Men når vi først hadde sagt ja måtte vi også gjennomføre, fastslår Johannson. I dag har ASKO en av landets ledende satsinger på området bærekraft og ESG.

Året etter lanserte ASKO sin og verdens første bioetanoldrevne lastebil, og i årene som fulgte biogass, før de senere også var først i Norge med elektrisk lastebil og først i verden med hydrogendrevne lastebiler.

– Vårt mål er å være selvforsynte med ren energi og operere med nullutslipp innen 2026, forteller Johannson.

– Allergisk mot begrepet “bærekraft”

I dag er ASKO en ledende pådriver for bærekraftstiltak i det norske markedet, men styrelederen selv har aversjoner mot å bruke det populære trendordet i dagligtalen.

– Ja, jeg er nærmest allergisk mot begrepet” bærekraft”, i likhet med en del andre begreper som politikere og bedriftsledere bruker på inn- og utpust uten at du nødvendigvis skjønner hva de mener. Folk snakker gjerne om bærekraft, men nevner sjelden kriteriene som legges til grunn eller konkrete tiltak. Det blir ofte veldig diffust, så derfor har vi i ASKO satt opp en liste med “fy”-begreper der “bærekraft” er ett av dem, sier han.

For mange er nok bærekraft nærmest synonymt med klimatiltak, et fokus som også reflekteres hyppig i media, blant politikere og hos næringslivsledere. I realiteten er FNs bærekraftsmål en felles arbeidsplan bestående av 17 mål, og 169 delmål, utarbeidet for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

– I NorgesGruppen og ASKO skal vi kommunisere tydelig hva vi mener, og derfor stilte vi tidlig spørsmålet om hvilke av disse bærekraftsmålene vi skal forholde oss til. Vi endte opp med tre hovedområder: etiske, sosiale og miljømessige mål og tiltak. Hver gang vi tar en beslutning i dag vurderer vi om vi har vektlagt disse tre hensynene tilstrekkelig, utdyper Johannson.

Positiv utvikling – men langt igjen å gå

ASKOs styreleder er positiv til den generelle utviklingen han ser i norsk næringsliv, men han er klar på at vi ennå har en lang vei å gå i fellesskap for å nå FNs bærekraftsmål.

Han mener næringslivet kan bli mye flinkere til å utfordre hverandre, og poengterer at det er de store selskapene – de med ressurser til å satse – som må gå foran og lede an.

– Ta eksempelvis dette med lastebiler og klimautslipp. Det er et tankekors at det i dag nesten bare er ASKO som etterspør teknologien knyttet til elektriske lastebiler og hydrogenlastebiler. Scania beskriver oss som deres mest krevende kunde på verdensbasis, og det sier litt om utviklingen, mener Johannson.

– Mesteparten av norsk lastebilnæring består av små bedrifter med fem, seks eller syv lastebiler. For dem er det vanskelig, eller umulig, å investere i en klimavennlig lastebil som koster to millioner mer. Da må selskaper som Schenker, Posten og ASKO vise at vi vil gå foran, og ikke forvente for mye av de med færre ressurser i første omgang. Dette kan vi blant annet gjøre ved å betale merpris til transportselskaper som tilbyr nullutslipp.

Ambisiøse, men realistiske, mål

Johannson mener det viktigste norske selskaper kan gjøre for å skape grobunn for større utvikling i næringslivet er å sette seg konkrete mål, og rette fokus mot gjennomførbare tiltak.

– ASKO har relativt høye klimautslipp, og vårt konkrete mål er enkelt og greit å redusere disse utslippene. Det er i utgangspunktet en enkel oppskrift for oss. Vi kan enkelt finne ut hvor mye CO2 lastebilene våre slipper ut, og hvor mye energi vi må produsere for å dekke forbruket til kjøle- og fryselagrene våre.

Med et mål om klimanøytralitet i 2026 har ASKO gitt seg selv en kortere deadline en FN, som jobber mot 2030.

– Vi har konkurranseinstinkt, og liker å være først, men målet er også basert på et resonnement og hva vi mener er mulig å oppnå og når. Dette er høye og ambisiøse, men samtidig realistiske, mål som vi jobber med hver eneste dag, bedyrer Johannson.

– Hold finansdirektørene unna!

På spørsmål om hva han mener er viktig for å få løftet frem konkrete bærekraftsmål internt i organisasjon, og investere i gjennomførbare tiltak, er Johannson rask i sitt svar:

– Hold finansdirektørene unna! sier han lattermildt og spøkefullt, før han forklarer nærmere:

– Økonomi og lønnsomhet går hånd i hånd når det gjelder investeringer, men hvordan måler du egentlig effekten av, og lønnsomheten i, å bidra til et bedre klima? I NorgesGruppen og ASKO har vi styrevedtak som sier at investeringer i bærekraftstiltak ikke skal ha samme avkastningskrav som øvrige investeringer. Det betyr ikke at vi bare kan ødsle med penger, men mye av dette koster mye og da må vi tenke litt annerledes. Vi har 160 års bedriftshistorie bak oss, men et evighetsperspektiv foran oss. For å realisere våre mål må miljø og klima være på plass, fastslår han.

Og selv om investeringer i bærekraft ikke har like høye avkastningskrav, tror styrelederen at nettopp disse tiltakene vil være avgjørende for omsetningen og avkastningen i fremtiden.

– Jeg er overbevist om at dette skaper konkurransekraft på sikt. Vi er store i serveringsbransjen, og hvis vi kan si til Oslo kommune at vi kan levere kortreiste varer med nullutslipp og lite fotavtrykk vil vi jo står sterkere i konkurransen.

Driftssetter verdens første autonome sjødrone

Til tross for at de er en av landets desiderte ledere på ESG-fronten, har ASKO relativt liten bemanning og organisasjon på dette fagfeltet internt i organisasjonen. I stedet samarbeider de tett med en rekke kompetente og innovative fagmiljøer, som Kongsberg Maritime, SINTEF, NTNU og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– De er teoretikerne og vi er praktikerne. De er ute etter noen som kan praktisere det de forsker på, og vi kan dra nytte av deres kompetanse. Det er en vinn-vinn-situasjon for alle parter, påpeker Johannson.

Et eksempel han trekker frem er ASKOs planer om å introdusere verdens første autonome sjødrone. Dronen har som formål å koble regionlageret i Sande med sentrallageret på Vestby, og vil erstatte 150 trailerturer mellom Østfold og Vestfold hver dag.

– Vi ville lage vår egen “ferge”, men visste at den ikke kunne være av den konvensjonelle typen. Derfor tok vi kontakt med fagmiljøene vi samarbeider med. I tillegg gikk vi konkret til verks for å sikre det praktiske rundt fjordkrysningen. Vi må ha egen havn, lossesystemer, veiadkomst og, ikke minst, selve dronene.

Den autonome sjødronen sjøsettes allerede i år, og er planlagt satt i drift i 2022. For fremtiden er ASKOs mål å opprette en helelektrisk autonom næringskjede fra Vestby til Sande.

– Viktig at styreleder og konsernsjef står i bresjen

ASKOs styreleder er klokkeklar på at en satsning på bærekraft må være forankret i toppledelsen, og i styret.

– Det er veldig viktig at både styreleder og konsernsjef eller administrerende direktør står i bresjen og er kaptein på broa. Vi lytter gjerne til ansatte som kommer med ideer og forslag, og utfordrer kjedelederne våre til å tenke nytt, men det er likevel vår oppgave å engasjere og få med alle ansatte. Da kan det ikke bare være luftige visjoner, men konkrete tiltak, fastslår han.

Johannson påpeker også at en satsning på ESG-tiltak innebærer en rekke viktige, strategiske valg, som for mange kan være vanskelige å ta.

– Min rolle som styreleder er å utfordre dem, og sørge for at vi forplikter oss til valgene vi tar.

For selv om majoriteten langt på vei er enige om at tiltak må iverksettes for å verne om miljø og klima, er det større uenighet rundt hvordan dette bør gjøres – og ikke alle tiltak er like populære.

– Nei, vi jobber jo blant annet en del med vindmøller, og der møter vi jo litt motvind, humrer Johannson.

– Men hvis vi sier at vi skal bli selvforsynte med ren energi må vi kunne si hvilke rene energikilder vi skal bruke, og stå i det når vi tror på noe, avslutter han.

 

Partner i BackerSkeie, Rolf Kåre Nilsen har fulgt ASKOs virksomhet over flere år og er imponert over den enorme satsingen på bærekraft. Nilsen mener satsingen både kan gi økt konkurransekraft, men også bane vei for mange andre.

–  Det er både engasjerende og inspirerende å høre Johannson fortelle om deres satsinger. For meg er det åpenbart at ASKO har turt å satse, noe jeg på sikt tror vil gi positive ringvirkninger og gode resultater. Etter hvert som etterspørselen etter bærekraft øker ytterligere i markedene, vil ASKO fremstå som en solid leverandør med et særskilt fokus på bærekraft.

– Likevel tenker jeg at det viktigste for andre selskaper å la seg inspirere av, både er at bærekraft må omgjøres til konkrete handlinger og utføres gjennomgående i hele selskapet, der både styret og toppledelsen har et viktig ansvar for å være pådriver. Likefullt er det ingen tvil om at ASKOs rolle som pionér også skaper et mulighetsrom for de som hittil ikke har turt å satse, men som faktisk ser at ASKOs løsninger fungerer, og dermed ha en større trygghet ved investeringene som gjøres, avslutter Nilsen.

 

Om BackerSkeie

BackerSkeie Executive Search er et ledende selskap i Norge innen Executive Search med lang erfaring fra rekruttering av fremragende ledere og styremedlemmer til norske og internasjonale selskaper. Ta kontakt med en av våre erfarne rådgivere for en samtale om hvordan vi kan hjelpe deg.

Ansvarlig rådgiver

Lederinnsikt

Se alle artikler

– Du må omfavne generativ AI

Generativ kunstig intelligens har fanget interessen til mange i norsk næringsliv, men konserndirektør for data og teknologi i Schibsted og styreleder i NorwAI, Sven Størmer Thaulow, bekymrer seg for selskapenes evne til å implementere teknologien på en god måte.

Hva er riktig lønnsnivå i ledelsen?

Hva er konkurransedyktig lønn for konsernsjef og direktører? Det spørsmålet diskuteres i disse dager i styrer og kompensasjonsutvalg. BackerSkeie kan bistå med de relevante datapunktene.

Regulering av kjønnsbalanse i styrerommet – et juridisk perspektiv

Innen 2024 er omme, må over 6.500 av landets selskaper ha sikret en balansert kjønnssammensetning i sitt styre. Partner og advokat Caterina Håland Gaeta i SANDS opplever at de fleste er positive til det nye kravet – og at det er både tydelig og ambisiøst. Konsekvensen av å ikke etterleve kravet til 40% kjønnsbalanse i styret per 31.12 kan være betydelig.