Topplederfrokost: Vekstgapet som truer Norge

3. februar 2026Skrevet av: BackerSkeie

Hvordan kan Norge lykkes bedre med å bygge og skalere internasjonalt konkurransedyktige selskaper – og ikke bare forvalte det vi allerede har?

Fredag 16.januar kickstartet BackerSkeie året med et fullsatt topplederfrokost for å samles rundt spørsmålet: hvordan ledelse og kapital kan endre kursen i norsk næringsliv? På scenen delte Christian Sinding, Institutional Partner i EQT, og Kristin Skogen Lund, tidligere CEO i Schibsted, sine innsiktsfulle perspektiver og erfaringer fra å bygge, eie og lede virksomheter i krevende internasjonale markeder.

Langsiktig eierskap og mennesker som konkurransefortrinn

Christian Sinding løftet frem Europas – og Norges – utfordringer med å skape selskaper som lykkes i global skala. Mens USA de siste tiårene har bygget hundrevis av selskaper med svært høy markedsverdi, har Europa hatt langt færre tilsvarende suksesser.

Med EQT som eksempel pekte Sinding på betydningen av langsiktig eierskap, tydelig lederskap og systematisk verdiskaping.

– Vi har alltid tenkt i tiår, ikke kvartaler. Ambisjonen har vært å bygge en institusjon, ikke et selskap avhengig av enkeltpersoner.

Et sentralt poeng var at verdiskaping i bunn og grunn handler om mennesker. I EQTs investeringsprosesser vies organisasjonsstruktur, kultur og ledelse minst like stor oppmerksomhet som finansielle og strategiske vurderinger.

Strategier kan justeres raskt. Kultur kan det ikke. Derfor starter alt med mennesker. – Sinding

Sinding fremhevet også viktigheten av å investere i langsiktige samfunnstrender – som demografi, teknologi, digitalisering og bærekraft – fremfor å ta risiko på kortsiktige markeds- og bransjesykluser. God eierstyring, tydelige roller mellom eiere, styre og ledelse, og reell «skin in the game» for nøkkelpersoner ble trukket frem som avgjørende for å lykkes med skalering og internasjonalisering.

Å tørre å satse – og å skalere når muligheten er der

Kristin Skogen Lund viste til egne erfaringer fra Schibsted, og hvordan selskapet – til tross for utgangspunktet som et tradisjonelt, norsk mediekonsern – klarte å bli en global leder innen digitale rubrikktjenester.

– Det starter med mennesker og strategisk fremsyn. Noen få nøkkelpersoner evnet å se at digitaliseringen ikke var en forbigående trend, men en varig endring av hele forretningsmodellen.

Et avgjørende grep var å gi nye digitale satsinger reell autonomi – og samtidig være villig til å utfordre og i praksis avvikle eksisterende, lønnsomme forretningsmodeller.

Mange virksomheter feiler fordi de ikke tør å ta liv av sin gamle modell. Hvis ikke du gjør det selv, er det noen andre som gjør det for deg. – Skogen Lund

Skogen Lund pekte videre på at Norge ikke mangler gode ideer eller gründere, men at vi ofte stopper for tidlig.

– Vår største utfordring er skalering.

Schibsteds internasjonale ekspansjon ble mulig fordi selskapet turte å satse motstrøms, bruke hele sin finansielle og organisatoriske kraft – og ekspandere internasjonalt i perioder der andre holdt igjen. Hun understreket også betydningen av eierskap som muliggjør langsiktighet og risikovilje, og advarte mot konsekvensene av et kapital- og skattesystem som bidrar til at både kapital og kompetanse flyttes ut av landet.

– Det er ikke bare pengene vi risikerer å miste, men menneskene bak pengene.

Lederskap, risiko og et felles ansvar i en urolig verden

Avslutningsvis møttes Sinding og Skogen Lund til en samtale moderert av Geir Hågen Karlsen, assosiert partner i Geelmuyden Kiese og bred bakgrunn fra Forsvaret og strategisk kommunikasjon. Samtalen dreide seg om hva som er mest krevende ved å lede store virksomheter gjennom perioder med høy usikkerhet og raske endringer.

Begge pekte på betydningen av rasjonalitet, sterke team og trygg forankring hos eiere og styre når store beslutninger skal tas. Samtidig ble faren ved å bli for komfortabel i gode tider trukket frem.

– Det er ofte når det går som best, at behovet for endring er størst.

Avslutningsvis ble det trukket linjer mellom næringsliv og politikk. I en verden preget av geopolitisk uro, teknologisk maktforskyvning og økende fragmentering, stilles det nye krav til lederskap – også utenfor styrerommet. Et gjennomgående budskap var at både næringsliv og myndigheter må evne å tenke mer langsiktig – og samarbeide tettere – for å sikre fremtidig verdiskaping i Norge.

– Bedrifter må tenke langsiktig for å overleve. Demokratier er bygget for kompromiss og korte sykluser. Det skaper et strukturelt spenn vi må forholde oss aktivt til, ble det påpekt.

Topplederfrokosten etterlot et tydelig budskap: Norge har forutsetningene for å lykkes – men det krever mer langsiktig lederskap, sterkere samspill mellom eiere, ledelse og politikk, og større vilje til å satse internasjonalt.

Vi burde kunne være både verdens beste velferdsstat og et av verdens beste land å investere i. Det ene utelukker ikke det andre. – Sinding

Ansvarlig rådgiver

Lederinnsikt

Se alle artikler

Åpenhet – det undervurderte ledertrekket

Medarbeidere, aksjonærer og samfunnet forventer stadig mer av dagens ledere. Men hva om nøkkelen til effektivt lederskap ligger i noe så enkelt – og komplisert – som personlighet? Forskning peker på at ett bestemt personlighetstrekk skiller seg ut hos de mest effektive lederne: åpenhet. Samtidig tyder en ny studie på at norske toppledere skårer lavere på nettopp dette trekket. Hvordan henger dette sammen, og hva betyr det i praksis?

Styrerekruttering: Fra midlertidig løsning til et verdiskapende styre

De nye kravene til kjønnsbalanse i norske styrer har skapt bevegelse i mange styrerom det siste året. Mange selskaper har allerede gjort nødvendige endringer for å møte lovverket – men nå begynner det virkelige arbeidet: å etablere styrer som ikke bare tilfredsstiller kravene, men som også styrker selskapets strategiske evne over tid.

Flocean: Norsk subsea-teknologi skal løse verdens vannmangel

Med en teknologi som kan halvere energibruken og eliminere kjemikalier, vil Flocean gjøre dypvann til en trygg og bærekraftig kilde til ferskvann. CEO Alexander Fuglesang forteller om reisen fra idé til internasjonal oppmerksomhet – og hva som skal til for å lykkes med grønn teknologi i praksis.