Hva er åpenhet?
Femfaktor-modellen beskriver fem grunnleggende personlighetstrekk: åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme. Åpenhet handler om hvor nysgjerrig, kreativ og åpen for nye ideer en person er. En leder med høy åpenhet er ofte intellektuelt søkende, utforskende og mottakelig for innspill, mens en med lav åpenhet foretrekker det kjente og praktiske.
Forskning viser at åpenhet skiller seg ut som det personlighetstrekket som sterkest henger sammen med effektiv ledelse. Både eldre og nyere meta-analyser peker på at ledere som er nysgjerrige, kreative og mottakelige for nye ideer, lykkes bedre enn andre med å nå sine mål. Selv om personlighet bare forklarer en liten andel av hva som gjør en leder effektiv, peker studiene tydelig på at åpenhet er den viktigste enkeltfaktoren. I en tid preget av raske endringer og økende kompleksitet, gir det intuitivt mening at et åpent sinn gir et viktig konkurransefortrinn.
Norske ledere scorer lavere på åpenhet
Til tross for at åpenhet fremheves som et essensielt personlighetstrekk i ledelsesforskningen, indikerer ny innsikt fra BackerSkeie at norske toppledere scorer lavere på åpenhet. BackerSkeie har, sammen med masterstudenter fra BI, studert 353 anonymiserte personlighetstester av finalekandidater til topplederstillinger i Norge. Studien avdekket at åpenhet lå lavere enn norm. Videre viste studien at norske ledere typisk skårer langt høyere på planmessighet (struktur, ordenssans) og følelsesmessig stabilitet (lav nevrotisisme), enn på åpenhet. Med andre ord: norske ledere fremstår som strukturert og rolige under press, men er ikke like innovative eller nysgjerrige av natur.
Styrker og potensielle risikoer med åpne ledere
Ledere med høy grad av åpenhet tilfører ofte noe ekstra til en organisasjon. De ser helheten, tenker strategisk og identifiserer muligheter tidlig. Slike ledere evner å ta inn nye perspektiver, skape kreative løsninger og inspirere til innovasjon. Disse egenskapene er særlig verdifulle i dagens globale kontekst, preget av økonomisk ustabilitet, raske teknologiske skift og økende kompleksitet.
Samtidig er det et viktig poeng at denne typen åpenhet ikke nødvendigvis må ligge hos én enkelt leder. En ledergruppe som samlet representerer ulike styrker, der noen bidrar med visjon, idéutvikling og strategisk nytenkning, mens andre tilfører struktur, prioriteringsevne og operasjonell forankring, kan skape en mer robust og helhetlig ledelseskapasitet. Slik balansering er sentral, ettersom høy åpenhet også kan innebære utfordringer, som vansker med å prioritere eller risiko for at rutiner og struktur nedtones. Uten tydelig kobling til drift og mål kan endringsiver skape usikkerhet. En ledergruppe som utfyller hverandre, kan dermed sikre at kreativitet og innovasjon skjer innenfor tydelige rammer, og at organisasjonen både evner å tenke nytt og stå stødig i gjennomføring.
Studien gjennomført av masterstudenter fra BI, i samarbeid med BackerSkeie er for liten til å kunne trekke noen bastante konklusjoner om norske ledere og studien var ikke designet for å undersøke åpenhet eksplisitt. Likevel belyser studien et tema som norske bedrifter bør være oppmerksomme på i rekruttering av ledere. I et verdensbilde preget av geopolitisk uro, teknologiske skift og raske samfunnsendringer, stilles det nye krav til lederskap. Kanskje er det nettopp nå vi bør stille spørsmålet: Er det et behov for å se nærmere på hvor åpen en leder er når vi skal velge hvem som skal navigere virksomhetene gjennom usikkerhet?
